Hjernerystelser i idretten

For deg som er involvert i idretten eller annen aktivitet, enten det er som trener, utøver, forelder eller tilskuer, er det viktig å vite grunnleggende retningslinjer rundt hjernerystelser. Dette er en skade som oppstår med jevne mellomrom både innenfor og utenfor idretten. Vil DU ha litt kunnskap omkring hjernerystelser, og eventuelt være en hjelpsom figur ved en slik hendelse? Da anbefaler vi å lese denne teksten som er et forenklet sammendrag av en rapport fra den svenske legeforeningens tidsskrift.

Et sammendrag av ”Hjärnskakning och idrott, – nya riktlinjer för handläggning.” Rapport fra Läkartidningen nr. 16 2007, volym 104.

http://ww2.lakartidningen.se/store/articlepdf/6/6514/LKT0716s1220_1223.pdf

”En hjernerystelse defineres som en kompleks patofysiologisk prosess som påvirker hjernen og som utløses gjennom ytre traumatiske biomekaniske krefter.”

Kjennetegn for en hjernerystelse:
Oppstår gjennom enten direkte eller indirekte vold mot hodet. Resulterer oftest i en hastig påkommen neurologisk funksjonsnedsettelse, som etter hvert spontant går i regress.Kan resultere i neuropatologiske forandringer, men de akutte kliniske symptomene gjenspeiler mer en funksjonell enn en strukturell skade.Resulterer i varierende kliniske symptom, som kan innebære hukommelsestap. Standariserte neuroradiologiske undersøkninger er i typiske fall normalt ved en hjernerystelse. Alvorlighetsgrad ved en hjernerystelse kan ikke bedømmes initialt, men først når pasienten har frisknet til.

Der har man utarbeidet to viktige begrep; enkel(simple) og kompleks(complex) hjernerystelse:
Ved en enkel hjernerystelse er den skadede helt frisk innen ti dager, om det derimot tar mer enn ti dager klassifiseres det som en kompleks. Ved komplekse hjernerystelser høres også til tilfeller som bevisstløshet(over ett minutt), pasienter som under behandling får tilbake symptom eller kramper, og pasienter med lengre tids nedsatt kognitiv funksjon. Om man dessuten har hatt gjentatte hjernerystelser regnes dette som et kompleks tilfelle.
-Obs!:
Nesefrakturer, andre frakturer i ansikt samt større tannskader kan ofte være forenet med hjernerystelser.

Tegn og symptom ved en hjernerystelse:
– Kognitive tegn: forvirring, minnesluker, hukommelsestap, desorientering i tid og rom, ubevissthet om aktuelle hendelser.
– Typiske symptom: hodepine, svimmelhet, kvalme, balanseforstyrrelse, uvirkelighetsfølelse, ”ser stjerner”, tinnitus/hørselsproblem, trøtthet og tenketreghet, søvnproblemer.
– Objektive funn; senkt bevissthet, initiale kramper, nedsatt balanse/ustødig gange, vanskelig å utføre kommando, lett distrahert, emosjonell ubalanse, oppkast, fraværende blikk, utydelig tale, nedsatt fysisk prestasjonsevne, inadekvat oppførsel(sparker f.eks ballen feil vei).

Akutt ivaretaking:
Ved bevisstløshet gjelder de klassiske ABC-reglene(airways, breathing, cirkulation). Videre skal utøveren umiddelbart avbryte pågående aktivitet. Flytt deretter pasient til et roligere miljø for videre observasjon. Nakkekrage er viktig dersom vedkommende er bevisstløs. Pasient skal holdes under oppsikt. Om pasient har vært bevisstløs eller hatt en lengre amnesi skal han fraktes til nærmeste akuttmottak.
Videre ivaretaking:
Pasienten bør fortsatt bli overvåket de første timene. Intrakranielle blødninger kan iblant gi symptom som kommer en stund etter skaden. Kommer symptom som senket bevissthet, nevrologiske bortfallssymptom, tiltakende hodepine, oppkast, forvirring eller kramper skal pasient føres direkte til sykehus. Ovenfor nevnte symptom kan oppkomme opptil 48 timer etter skaden.

Hjernetrappen:
– Rehabilitering gjennom gradvis tilbakegang til idretten; Ved hjernerystelse skal tilbakegang til idrett skje etter et skjema der belastningen på hjernen gradvis øker. Denne rehabiliteringsstigen/hjernetrappen brukes for å veilede idrettsutøveren på en enkel og trygg måte tilbake til full aktivitet. Hjernetrappen bør alltid anpasses i forhold til aktuell idrett og individuell treningskapasitet. Det finnes uansett noen grunnleggende regler for hvert steg som veiledning for treningsmengde og intensitet:
– Minst 24 timers symptomfrihet før fysisk aktivitet.
– Minst 24 timer mellom hvert steg.
Om utøveren får symptom etter et nytt steg i hjernetrappen skal aktivitet avbrytes og total hjernehvile gjenopptas. Denne pågår til symptom er borte, og man begynner på nytt igjen etter 24 timers symptomfrihet. Om utøveren får symptom skal han/hun etter 24 timers symptomfrihet og hvile, klive et steg ned i trappen, sånn at utøver gjennomfører tidligere symptomfrie steg atter en gang. Om symptom oppstår ved to tilfeller under hjernetrappen skal aktiviteten avbrytes og ny medisinsk vurdering gjøres. Alle kjente belastninger som inngår i den aktuelle idrettsgrenen bør introduseres gradvis innen pasienten går tilbake til full aktivitet.

Steg 1 – hjernehvile: Null psykisk og/eller fysisk belastning. Dette skal pågå fram til symptomfrihet. (Rolig gåtur tillatt).
Steg 2 – lett aerob trening: Når utøver har vært fri for besvær i 24 timer. En ergometersykkel er fornuftig å bruke da det er lett å kontrollere intensitet. Det skal være lav intensitet – ingen melkesyre.
Steg 3 – grenspesifikk individuell trening: Jogging, skøyting, ski og lignende grenspesifikk trening kan påbegynnes men i forsiktig grad. Intensitet og mengde tilpasses utøverens normale kapasitet.
Steg 4 – grenspesifikk trening uten kroppskontakt: Teknikkøvelser sammen med laget, med full fysisk belastning.
Steg 5 – grenspesifikk trening med kroppskontakt: fysiske taklinger i f.eks hockey og headinger i fotball tillates.
Steg 6 – tilbakegang til kamp og konkurranse.

NB: Dette skjemaet er utarbeidet for voksne individer. Ved rehabilitering av hjerneskade hos barn gjelder i prinsipp samme retningslinjer. Man bør derimot utøve enda litt mer forsiktighet og forsøke styre tilbakegangen og rehabiliteringen i en litt langsommere takt enn det som gjelder hos voksne.

Konklusjon:
Hjernerystelser tas i dag på stort alvor innom idretten. Et uttrykk for dette er de kongresser som har blitt organisert av de største internasjonale idrettsorganisasjonene. Resultatet fra disse møtene har blitt en konsensus hva gjelder diagnostisering og handlegging/behandling av hjernerystelser. Vi kan nå konstatere at det foreligger klare retningslinjer for trygg handlegging av denne pasientgruppen.