PFSS er en hyppig forekommende smertetilstand i kneet, både hos mosjonister og idrettsutøvere. PFSS oppstår framfor alt hos unge mennesker og bidrar ofte til at man slutter å utøve aktiviteter. Problemet er noe vanligere hos jenter.

 

Årsaker

Den vanligste årsaken til PFSS er overbelastning av patello-femoralleddet, altså leddet mellom kneskålen og lårbenet. Smerten oppstår ofte ved brå start eller en for rask økning av knebelastende aktivitet. Utøveren er altså for dårlig trent for det kravet som stilles til aktiviteten. Andre årsaker til PFSS kan være bruskforandringer, for svak lårmuskulatur, for stor vinkel mellom kneskålsenen og lårmuskelen (for eksempel ved kalvbeinthet) samt feilaktig posisjonering av kneskålen i leddet mellom kneskålen og lårbenet.

 

Symptom

Hovedsymptom ved PFSS er diffus smerte/verk på fremsiden av kneskålen som øker ved belastning. Ofte framstår symptomene som hvileverk, og det kan gjøre vondt å gå i trapper, spesielt nedover. Smerte når man sitter på huk eller når man reiser seg etter en lengre periode med sitting og bøyd kneledd er også typiske karakteristikker. Man kan også oppleve tendenser til låsninger og opphakning samt hevelse- eller instabilitetsfølelse. Ofte kan man dessuten kjenne en palpasjonsømhet langs kanten på kneskåla, noe som kommer av att leddkapselen kan være irritert. De fleste har vondt ved trykk på kneskålen ved samtidig kontraksjon av lårmusklene. PFSS er en diagnose som stilles ved klinisk undersøkning, da man vanligvis ikke vil se noen forandringer på vanlig røntgen. Magnetrøntgen (MR) kan dog vise feilstillinger av kneskålen samt forandringer på kneskålens leddoverflate/brusk.

 

Behandling

Behandling består først og fremst av et tilpasset rehabiliteringsprogram med fokus på styrketrening av Quadriceps(fremre lår), men også styrketrening av bakside lår, hofte, rygg og mage er viktig. Tilpasning av de fysiske aktivitetene er også en viktig del av behandlingen. Betennelsesdempende medisin, varmebeskyttelse, tejpning og stabiliserende ortose (støtteskinne/bandasje) kan i visse fall lindre symptomer, men er ikke langvarige løsninger.

Titthullkirurgi gjennomføres i visse tilfeller for å kartlegge leddet i detalj og for å utelukke andre skader som for eksempel menisk- eller bruskskader.

Prognosen er som oftest god, framfor alt på lang sikt. Det går ofte bra å utøve aktiviteten til tross for visse besvær.

 

Øvelser kommer!