Plantarfascialgi, også kalt plantarfascitt er den tilstanden i foten som flest folk søker behandling for per år. Så mye som 10% av populasjonen får plantarfascialgi en gang i løpet av livet.

Plantarfascialgi refererer til smertetilstand i plantarfascians (tykt senekompleks under foten) innfestning på hælbenet (calcaneus). Dette skyldes trolig gjentatte mikrorupturer (små revner) i senens innfestning grunnet økt stress, eller drag i plantarfascian.

 

Symptom

Symptomene er vektbærende belastningssmerte ved plantarfascians innfestning på hælbenet. Man vil være trykkøm i dette området, og smertene kan i en del tilfeller også fremprovoseres ved å passivt dra stortåen oppover mot leggen. Klassisk for plantar fascitt er at det gjør mest vondt om morgenen, i det man tar sine første steg for dagen.

 

Årsaker

Den patofysiologiske tilstanden vil kunne variere, avhengig av hvor lenge overbelastningen har pågått. I akutte tilfeller er tilstanden oftest en reaktiv prosess i senefestet, og er reversibel med hvile og tilpasning av aktivitet. Langvarig overbelastning har derimot vist seg å føre til en fortjukking av plantarfascian, i tillegg til nerve- og karinnvekst i senefestet.

Årsaken til at man får plantarfascialgi er ikke nødvendigvis den samme i alle tilfeller. Dette bekreftes med at risikofaktorene kan være nokså motstridende: Nedsatt dorsalfunksjon i ankelleddet, hålfot, overpronert fot, plattfot, beinlengdeforskjell, høy kroppsvekt, nedsatt dorsalfleksjon i stortåleddet, langdistanseløpning etc.

Behandling

Ettersom den funksjonelle (eller strukturelle) årsaken til plantarfascialgi kan være ulik hos forskjellige individer, vil også behandlingen eller rehabiliteringen også kunne variere.

Eksempler på dette kan være at et utrent individ som nettopp har begynt med store mengder langdistanseløpning, bør trappe ned antall kilometer for en stund, og legge en plan for langsiktig, gradvis økning i distanse.

Andre eksempler kan være at en med instabile og overpronerte føtter vil kunne justere dette med riktig fottøy og såler, og en med nedsatt dorsalfleksjon i ankelleddet bør tøye muskulaturen på baksiden av leggen. Vurdering av disse individuelle faktorene kan man få hjelp til av spesialist på området, men vi har likevel noen generelle råd om behandling av plantarfascitt:

– Rulle på tennis/golfball: skaff deg en tennis eller golfball og bruk den som egenmassasje på plantarfascian. Legg den på gulvet og rull foten på ballen i sirkulære bevegelser, ca 5 minutter, opptil flere ganger om dagen.

– Stretching av baksiden av leggens muskulatur: dette kan gjøres både med bøyd og strakt kne.

– Krølle håndkle med tærne: Legg et håndkle på bakken framfor deg mens du sitter i sofaen. bruk tærne til å krølle inn håndkle, og legg håndkle ut igjen. Gjenta dette 2-3 ganger, gjerne flere ganger om dagen.

– Om dette ikke skulle fungere kan du oppsøke en manuell behandler, som vil kunne behandle plantarfascian med alt i fra tverre friksjoner, nåler, trykkbølge, taping osv.