Femoroacetabular impingement (heretter forkortet til FAI) beskriver en strukturell forandring i hofteleddet, som fører til en innklemming i fremre hofteregion ved visse bevegelser. Forandringene kalles beinpålagringer- eller osteofytter, og finner sted enten på hode eller halsen til lårbeinet (femur) eller hofteleddskålen (acetabulum). Disse pålagringene kalles da henholdsvis cam og pincer på fagspråk. Pincer kan også være forårsaket av en hofteskål som enten er for dyp, eller vinkler for mye bakover.

 

Symptom

Symptomene på FAI er smerte i fremre hofteregion, eller lyskeregion, i posisjoner der innklemmingen blir stor. Dette er ofte en kombinasjonsbevegelse av både bøying- og innadrotasjon av hoften, og provoseres ofte ytterligere med innoverføring av lårbenet. Iblant oppviser utøveren smerte bare i bøying av hoften, Og de fleste vil også kjenne seg stiv i denne/disse bevegelsene. Vanlige idrettslige bevegelser som kan være problematiske er ofte høye spark (f.eks kampsport), store leddutslag i dans og ballett, og dype knebøy. Utøveren repeterer dessuten bevegelsen mange ganger, hvilket kan være med på å skape ytterligere irritasjoner.

FAI er i bunn og grunn ikke en patologisk (syk) tilstand i seg selv, og er ikke et uvanlig funn blant friske idrettsutøvere og den vanlige mann i gata. Den gjør med andre ord ikke alltid vondt, og gir i mange tilfeller ikke lyd fra seg dersom kravene til bevegelighet i hoften ikke er særlig store. Graden av FAI er også utslagsgivende for symptombildet.

 

Årsak

FAI er en relativt ”ny” diagnose, og årsaken er derfor ikke fullstendig kartlagt per dags dato. En mulig årsak kan være stor belastning i ungdomsårene, med gjentatte bevegelser med stort leddustalg og/eller stor belastning på hoften. Dette kan føre til en forstyrrelse i epifyseplaten(Enden av lårbenet) som fører til en deformitet av enden på lårbenet, og i visse tilfeller hofteleddskålen. Genetikk og arv er også en tenkbar årsak.

 

Diagnose

Ved mistanke om FAI skal utøveren sendes til radiologisk undersøkelse. Det finnes ingen ”gold standard” i skrivende stund, men røntgen, MR, og muskuloskeletal ultralyd vil alle kunne stille diagnosen. Radiologiske funn bør sammenstilles med klinisk status for å konkludere med hva innklemmingen har å si for den enkelte utøver, og hvilke behandling utøveren skal gjennomgå.

 

Behandling

Som tidligere nevnt er ikke FAI i seg selv en patologisk tilstand, og gir ikke alltid symptomer direkte koblet til denne deformiteten. Den kan dog gi opphav til at andre strukturer i hoften skades (som direkte mekanisk årsak), eller som indirekte årsak grunnet et ikke-optimalt bevegelsesmønster.

Dette skal også tas med i betraktning når en bestemmer seg for behandling.

Om det bedømmes at utøveren skal opereres, gjøres dette vanligvis med artroskopi, der pålagringene ”meisles” bort. Deretter venter 3-6 måneder med rehab før tilbakegang til idrett.

Konservativ behandling innebærer øvelser som stimulerer til økt motorisk kontroll rundt hofte og bekkenområdet, tilpasning av aktivitet(mengde og type aktivitet), og råd om å unngå å havne i posisjoner som gir innklemming. Personer som ikke har store krav til bevegelighet i hoften, og holder seg symptomfrie ved hjelp av riktig trening kan unngå operasjon.