Trochanteritt, eller trochantertendinose er betegnelsen på smertetilstand i setemusklene m. gluteus medius og minimus sine senefester på lårbeinets hoftekule (trochanter major). Trochanteritt er trolig det mest brukte navnet både hos leger og på folkemunne, til tross for at endelsen itt beskriver en inflammatorisk prosess. Inflammasjon i selve senevevet er derimot sjeldent, og trochantertendinose er i de fleste tilfeller en mer passende beskrivelse. Vi vil heretter omtale tilstanden som en tendinose.

 

Symptom

Symptomene er belastningssmerter på utsiden og baktil i hoften, ved m. gluteus medius og minimus´ innfestning på trochanter major. Smertene sitter ofte i en stund etter aktivitet, og kan stråle ned til utsiden av låret. Nattlige smerter er heller ikke uvanlig, spesielt om man ligger på den smertefulle siden.

 

Årsak

Årsaken er i de fleste tilfeller ren overbelastning. Repetert belastning i senefestet kan føre til mikrorupturer, degenerasjon av senesubstansen, og påfølgende nerve-, og karinnvekst (tendinose). Iblant ser man også kalkutfelling og traksjon/avulsjonsskader i selve lårbenet.

Overbelastningen kan komme av store mengder gåing og løping (gjerne på asfalt), men behøver ikke være assosiert med mengde. Faktorer som benlengdeforskjell, framoverrotert lårhals, overpronasjon i foten, og forandret gangmønster sekundært til svakhet og andre skader kan også være årsak til økt belastning i dette området.

 

Diagnose

Diagnosen stilles klinisk, med smerte i utoverføring av lårbenet mot motstand, og distinkt smerte ved trykk på senens innfestning. Den vanligste differensialdiagnosen er trochanterbursitt. Klinisk kan man iblant skille disse ved at bursitten kan føre til hevelse, og at kompresjonssmerten ved adduksjon (innoverføring av hoften) er større enn ved motstandstest. I mange tilfeller er det likevel vanskelig å skille, og diagnostisk ultralyd kan være et nyttig hjelpemiddel.

Det er også viktig å kunne utelukke at smerten kommer fra andre strukturer i rygg, bekken og hofte.

 

Behandling

Behandling består hovedsakelig av avlastning fra utløsende aktivitet, samt styrke- og bevegelighetstrening av setemuskulaturen. Funksjonelle svakheter i hofte, mage, rygg, knær og føtter bør korrigeres. Det samme gjelder gang/løpemønster, og i visse tilfeller strukturelle forskjeller. Screening av slike faktorer kan man få hjelp til av fagkyndig personell. Behandling av en manuell behandler kan også være til stor hjelp.

 

Øvelser kommer!